Jeg er usikker på om det noen gang vil føles naturlig å rope til konsollen min, og det selv om resultatet unektelig er velfungerende. Det ville ikke vært noe problem å skyte de angripende robotene i filler på egenhånd. Likevel lener jeg meg tilbake i sofaen og sørger for at Liara og James følger mine kommandoer, nemlig å rive fiendene fra hverandre.

Ved å si Liara - Singularity og James - Carnage kastes fiendene hjelpesløst opp i luften eller ødelegges innenfra, mens kommandoene Shotgun eller Sub Machinegun sørger for at våpnene mine byttes uten et eneste knappetrykk. Like enkelt er det å få laget til å rykke fremover, og ved å peke mens jeg kommandere Liara - Move løper den kvinnelige soldaten i skjul lenger fremme på brettet..



Kinect-integreringen i Mass Effect 3 som vi får demonstrert og testet på et hotell i Las Vegas, virker ganske enkelt som forventet. Det er ikke det samme som å si at det føles helt naturlig. Det kan hende at det er fordi Mass Effect 3 blir det første virkelig store spillet som benytter seg av stemmegjenkjennelse, men likevel klarer jeg ikke å riste av meg følelsen av å være en dressert nikkedukke som gjør det jeg får beskjed om mens jeg gir kommandoene. Det virker klokt å åpne dører ved å si Open, eller kaste granater ved å si James - Grenade, men det har heller aldri brydd meg stort å måte trykke på en knapp. Jeg kan dog se hvordan nye spillere vil finne det hele mer naturlig.

Et større problem med Kinect-integrasjonen er at det fortsatt går en liten stund fra kommandoen blir gitt til det faktisk blir utført på skjermen. Dette er et problem som, siden Kinect havnet i butikkene, Microsoft hele tiden forsøker å få bukt med. Selv om det har blitt mye bedre, virker det fortsatt en smule påtatt for min del.



Mass Effect 3 ser ut til å bli et vannvittig imponerende spill, uansett om du velger å bruke Kinect eller ikke. Til tross for at oppgaven må ha vært enorm, virker det nok en gang som om Bioware har lyktes med å evaluere alle elementene og forbedre eller ytterligere balansere dem. Dette gir et sluttresultat som virker enda skarpere og mer fokusert.

Det er ikke så mye jeg får vite om historien i den korte tiden jeg har med spillet, og derfor havner fokuset på kampene og presentasjonen. Jeg ble litt nervøs da utvikleren for første gang viste oss at det vil finnes granater og nærkamp i spillet. På en eller annen måte syntes jeg at det var et steg bort fra science fiction-følelsen. Mistankene ble ytterligere understreket i min test av spillet, for alt fra rifler til maskingevær og hagler både føles og høres mindre futuristisk ut enn noensinne. Likevel flyter kampsystemet bedre enn tidligere, og den høynede vanskelighetsgraden medfører at man må tenke nøyere gjennom taktikken ved bruk av de spesielle ferdighetene.



Visuelt er det utrolig å se hvordan Bioware igjen lykkes med å presse mer ut av den aldrende Xbox 360-konsollen, og det er nesten ikke til å tro hvor langt serien har kommet på dette området. Bildet er fylt med flere detaljer, fargevalget er bedre gjennomtenkt, og avstanden inn i bakgrunnen er bedre og større enn tidligere. Samtidig fløt bildeoppdateringen sømløst, noe man kan håpe også vil kjennetegne resten av spillet.

Jeg er fortsatt ikke overbevist om at jeg kommer til å benytte meg av Kinect-muligheten i Mass Effect 3, i hvert fall ikke noe mer enn når jeg skal vise det frem for venner. Likevel synes jeg at det er et positivt tilskudd som kan engasjere et publikum som ikke har fulgt serien fra starten, og forhåpentligvis vil Microsoft og Bioware kunne bruke erfaringen til å lage et spill uten pause mellom kommando og handling. Mass Effect 3 er fortsatt et av mine mest etterlengtede spill i år, og den lille tiden jeg fikk med Liara, James og Shepard har bare sørget for å gjøre meg enda mer interessert i å fullføre trilogien.



Under kan dere se en video fra gjennomspillingen. Beklager at innslaget har lav lyd.